Fra stormaskinsfantast til mobildust.

 

Innledning.

Jeg er mannen med 40 års erfaring fra IBM og Amdahl maskiner. Maskiner som fylte, ja og som fremdeles fyller kvadrat kilometere med datahaller. Med kjøleanlegg som kan konkurrere med kjølingen til NASA ved oppskyting av romferger. Det er denne mannen, meg,  som nå er fullstendig avhengig av de såkalte mobile enheter med operativsystemer som IOS og Androide og Windows 7.5 eller 8. Bare tanken på , at noe som er mindre enn en telefon skulle være bærer av et operativsystem, ville fått meg til å gapskratte. Som på bilde for ca. 40 år siden. Gå i kjelleren å se, der har du maskiner med operativsystemer ville jeg sagt og ledd overbærende. Men disse maskinene omtales nå med det nedverdigende ordet tjenere, mens disse nye flate og minimalistiske enhetene (FME) opphøyes til klienter. Forsmedelig å ta så feil. men nettopp derfor må jeg nå gå inn for disse nye klienter med entusiasme, og det gjør jeg, Dog litt annerledes  enn mine barn og barnebarn.  For jeg har oppdaget at med disse greiene kan jeg forenkle livet mitt. Gi meg  mer kunnskap, og ikke minst få oppdatert status på det som interesser meg akkurat der jeg er og på det jeg holder på med nå.
Jeg er ikke veldig spesiell. Jeg har noen få hovedinteresser i livet mitt. Alt annet får andre ta seg av og gjerne beskrive i denne bloggen.  Hoved galskapene er som følger

• Å seile - familie og regatta
• Slektsforskning og lage og vedlikeholde en  Familie bok.
• Hjemme automatisering og multimedia.
• Foto

Jeg er redd fellesnevnere for interessen er teknologi. Jeg er freak. Kan saker og ting løses med teknologi, da er jeg er der.  Men nå er altså på mobile enheters nytteverdi. Jeg har funnet applikasjoner og bruksområder innenfor disse områdene som øker nytteverdien betraktelig. Jeg mener disse enhetene er stappfulle av fristelser, spesielt innenfor underholdning. De første PC ene som kom tidlig på 80 tallet var også , om ikke stappfulle, så kunne i hvert fall den jeg fikk kjennskap til spille sjakk. I tillegg hadde den noe som het WordPerfect og noe som ble kalt regneark. Jeg spilte sjakk med maskinens svart hvit skjerm i tre døgn på rad, eller netter, for jeg jobbet med stormaskiner om dagen. Da jeg endelig vant så mistet jeg interessen og ga maskinen til min den gang 65 år gamle mor, som ville lære seg å skrive på PC. Jeg vant ikke fordi jeg var flinkere til å spille sjakk, men fordi jeg lærte hvordan maskinen oppførte seg, trekk og mottrekk, og en programmerer skal holde på lenge om ikke det avsløres etter hvert.

Som sagt dagens enheter er fylt til randen av underholdning, i hvert fall ettersom barnebarna stadig oftere kommer å ber om passordet så blir .iPad 'n   en utmerket barnevakt, der slår de ut stormaskinene fullstendig. På Sardinia satt  mitt, til nå yngste, barnebarn på tre år  en hel time på hodet mitt og spilte Angry Birds, mens jeg sov middag med et annet barnebarn på armen. Barnebarna fyller opp iPad 'n med spill, det er gratis,  alle spiller det sier de, og jeg laster ned. Selv hadde jeg  stor glede av Angry Bird på en flytur til  Hellas. Men det varte bare helt til mine medpassasjerer ble lei av lyden av leende fugler og YEzzz utbrudd fra undertegnede. Uten lyd er Angry Bird krig, med lyd er det bare moro. Fordelen med noen av spillene er at de ikke er avhengig av tjeneren hele tiden, bare når du må kjøpe fler hjelpemidler.
 

Dessuten fylles enhetene med alle apper fra alle velmenende engler i vårt mangfold av tjenesteytende næring. Flyselskaper, Booking selskaper, NSB, og ikke minst bankene, alle vil hjelpe oss til å bestille mer og fortere, spørre ansatte minst mulig og helst bare om veldig enkle ting. Bankene vil hjelpe oss med en enklere måte å tømme kontoen på til  fordel for såkalte kreditorer.  gjøre det enklere for oss å betale regningene. Akkurat som om det er den mest etterspurte tjenesten i verden?

Egentlig laster vi bare ned såkalte" apper" for å kunne gjøre jobben som tidligere ble utført av ansatte i selskapet på egenhånd. Jeg har til gode å bli avhengig av disse tjenestene. Jeg vet for eksempel at når jeg ikke har betalt en regning , så sendes det et brev til postkassen min., når jeg har glemt å hente posten en par måneders tid, så sender de en mann. På den måten får vi til og med sosial kontakt.
Men hva med Facebook? Jeg er der ofte, men det gjør meg ingenting å miste telefonen og ikke være der et par tre måneder. Altså ubetydelig verdi. Det er bare en måte å si i fra til gode venner at jeg er der ,og til ikke fullt så gode venner at jeg vet hvem de er. Jeg gjør meg også interessant med noen bilder fra Åsgårdstrand i ny og ne. Ikke det at mine venner synes det er interessant , men jeg synes det, og det for holde.
Det hender jeg ringer med telefonen, og jeg har stor glede av å kunne se navnet til den som ringer til meg. Og ikke minst raskt avklare  om det er en kreditor eller et markedsføringsselskap som ringer. Vi hjelper selvfølgelig til, vi er da samfunnsbevisste og seriøse. Det er bare viktig å sette seg i den riktige mentale bevissthet når en telefonselger ringer.
 Det å kunne ringe er faktisk telefonens eksistensberettigelse, - til nå. Hadde det ikke vært for den funksjonen hadde ikke jeg giddet å bære rundt på disse enhetene. Det er det jeg mener. Når jeg tar med  enhetene i lommen fordi jeg trenger de til noe annet enn å ringe med, da har de fått utvidet nytteverdi utover det å være telefon. Mine innlegg  vil beskrive applikasjoner som har en selvstendig nytteverdi stor nok til at enheten blir med meg der jeg trenger den. Et av bruksområdene er i båten.



Båten er utstyr med masse elektronikk. Vindinstrumenter, autopilot, PC,
 trådløs bredbånd, lokalnett, IPad,
 iPhone